Bokmålsordboka
flottenheimer
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en flottenheimer | flottenheimeren | flottenheimere | flottenheimerne |
Opphav
fra tysk; trolig etter pappenheimerBetydning og bruk
person som lever flott (4, 2);